Urfremføringen inngikk i arrangementet 12-12 Gamle Aker 2015.

 

vinden og stammen og treet

 

jeg blei korsfesta våren 33

keiserens plan var levende opp, død ned

ikke alt går etter planen

 

foreldra mine kom fra Nasaret

da Nasaret var ei husklynge i ørkenen

de bygde der, de bodde

så fikk de meg

så gikk de helt til den tomme stallen i Betlehem

og hvis du tror det er lett ferd

så kan du jo bare prøve selv

sandstormer

fjellpass

mordere og røvere i

tjue minus

 

etterpå satt pappa med åpen munn og lukkede øyne

mens mamma la meg til brystet

 

så bar de meg på ryggen helt til Egypt

for der vi var, var det ikke trygt

vi gikk gjennom sand tidlig om morgenen

og sand sent på kveld

og da vi kom fram var det på tide å dra hjem

 

til Nasaret

der vokste jeg opp

med ingenting

eller nesten ingenting

 

jeg hadde jo brødre og søstre

og vi ropte på hverandre hele tiden

og først håpte vi ikke på så mye mer enn det

enn å være brødre og søstre som ropte på hverandre

for å finne ut hvor vi var

vi spiste til faste tider

vi la oss samtidig

 

så begynte vi å håpe på andre ting

eller kanskje var det bare meg?

som ville rope et annet navn

et nytt navn

som måtte rope dette navnet

først lavt til ingen og meg selv

så høyere til de rundt meg

og til slutt så høyt at jeg ble jaget bort

og måtte være bare med meg selv en god stund

 

så dro vi til Jerusalem våren 12

vi gikk gjennom Løveporten

vi hørte korene synge

vi kjente det tunge og sørgelige i alle

og vi skrek til hverandre

og vi ba

og vi skrek

og vi var vinden og stammen og treet

vi var himmelen i tynne blader

når kommer du, spurte vi

er du kanskje allerede på vei?

 

så satte jeg meg i ørkenen og ventet

så satte jeg meg under trærne

så møtte jeg Judas

så møtte jeg Lukas

så møtte jeg Peter og Markus

som likte meg fordi de visste mer enn meg

samtidig som de ikke forsto meg

hvem er du, egentlig? sa de

hvor kommer du fra?

 

jeg forelska meg i Maria

fordi jeg ville hun skulle forelske seg i meg

jeg ville legge meg over henne

som et plaster

og jeg ville at hun skulle ligge over meg

 

så satte jeg meg i midten av gruppa

og fortalte historier

om hvordan leve

og hvordan tenke

og hvordan være glad

og mett og rik

på en ganske ny måte

 

så ble jeg forstått

så ble jeg misforstått

og så måtte jeg gjenta meg selv

på en helt ny måte

 

så ble jeg døpt av Johannes Døperen

i Jordanelven i 23

og så ble det ikke bedre enn det

hendene til Johannes

og vannet som slo gnister mot huden

nå brenner jeg opp, tenkte jeg

i navnet til den allmektige

så fløt en stemme over i meg,

den sa: du er mitt barn

den sa: du er mitt barn og jeg elsker deg

 

så våkna jeg i hagen

og igjen var jeg nettopp født og på flukt

og igjen kom jeg hjem

til ingen

og til alle

og igjen åpnet jeg munnen og sa livet

er ingenting uten mennesket

og døden ingenting

uten mennesket

og at Gud er alt

utenom mennesket

så prøvde jeg å sove videre

 

men så kom de

og fant meg

og de kom med våpen

og vekket meg

og bandt meg

 

jeg blei korsfesta våren 33

keiserens plan var levende opp, død ned

ikke alt går etter planen