- Beklager. Denne arrangement har allerede funnet sted.
Stefanie Reinhart: Utsendelsen
Tidlig i desember 2015 hadde en million mennesker kommet som flyktninger over Middelhavet – bare i løpet av 2015.
Arrangement Navigasjon
Billedkunstner Stefanie Reinhart ønsker velkommen til: Åpning av utstillingen Utsendelsen
Tidlig i desember 2015 hadde en million mennesker kommet som flyktninger over Middelhavet – bare i løpet av 2015. Nesten hver fjerde person var barn; de kom fra mange land, men litt over halvparten av flyktningene som krysser havet nå er syrere, ifølge UNHCR (United Nations High Commissioner for Refugees).
Bare i oktober 2015 druknet 90 barn i det østlige Middelhavet. Vi husker vel alle bildene av 3 år gamle Alan (født i Syria), druknet og skyllet i land.
For noen dager siden kunne vi lese i Aftenposten at i fjor sommer var tre av fire båtflyktninger menn, men at det nå kommer flere og flere kvinner og barn over havet.
Veien til Europas trygghet går gjennom Tyrkia, Hellas, Makedonia, Serbia, Bulgaria, Kroatia, Slovenia (dette kalles Balkan-ruten), Østerrike og Tyskland. Tyskland er målet for mange – andre flykter videre til Skandinavia.
Antallet enslige mindreårige asylsøkere fra Afghanistan øker stadig, 3424 i 2015 mot 579 i 2008, ifølge UDI. Det kom også 717 mindreårige fra Eritrea og 537 fra Syria.
UDI innvilget i 2015 opphold til 96 prosent av ungdommene fra Afghanistan. De bor på mottakssenter og i omsorgsboliger.
Hvordan er deres møte med Europa, Skandinavia og Norge?
Aftenposten skriver 21. oktober 2016: «Flere barn enn noen gang flykter over Middelhavet. I løpet av de første 9 månedene i 2016 er det kommet flere barn til Italia enn i hele fjor. Strømmen av flyktninger fortsetter.»
Cirka 13 millioner mennesker er på flukt fra krig i Syria og Irak. Krigen er brutal, døden er dagligdags, og menneskene lider.
Vil en hel generasjon miste håpet om en bedre framtid?
En kunstprosess
Utstillingen «Utsendelsen» er en kunstprosess mer enn et verk.
Jeg er billedkunstner, men jobber også som tysklærer på en ungdomsskole og har siden høsten 2015 også undervist i kunst og håndverk i mottaksklassen på skolen. Her treffer jeg ungdommer fra mange forskjellige land – Somalia, Bulgaria, Marokko, Syria, Polen, Serbia, Ghana og ikke minst ungdommer fra Afghanistan og Syria.
Jeg bearbeider følelser i mine malerier – jeg finner bilder og avisutklipp – jeg finner ord og setninger i gamle dikt- og sitatbøker – jeg setter ord på mine akvareller og tegninger – og de blir til collager. Bildene er 23 x 30 cm.
Ord som UTSENDELSEN, FLYKTING, FLUKT, FRYKT, MOTLØSHET, SINNE, men også SOLIDARITET, NETTVERK, TOLERANSE, FORSONING og HÅP står sentralt i mine nye arbeider.
Flere dimensjoner
Utstillingsnavnet «Utsendelsen» spiller på flere dimensjoner i prosessen:
* Flyktninger som ble sendt ut av eget land – uten valg og i kamp for eget liv.
* Kunstneren som sender ut sine verk
* «Faddere» som sender ut sine ord
* Flyktninger som sitter med frykten; som når som helst kan sendes ut, også fra dette landet
40 bilder har fått «ord-faddere»
«Fadderne» har respondert på hvert sitt bilde med ord – det kan være et dikt, et essay, løse tanker og kortprosa. Tekstene vil bli presentert sammen med bildene.
Jeg ønsker å invitere publikum inn i dialogen – de besøkende på utstillingen skal få mulighet til å skrive ned og fortelle hvordan de opplever bildene.
Om arkitekturen i Bøler kirke
Arkitekter: Jostein Bjørndal og Ellen Soma
Hovedrommet er kirkerommet som er ett av i alt fem rom som tilsammen utgjør Bøler kirke.
Vårl Lands anmelder, arkitekt Margrethe Lund hos Snøhetta, sa dette om kirkerommet og altertavlen til kunstneren Thomas Hestvold:
– Det vigslede rommet, plassert lengst sør, er åpent og lett. Tak og fondvegg er løftet opp og ut for å gi rommet høyde og form. Fondveggen brytes i et smalt horisontalt glassmaleri bak alteret utført av Thomas Hestvold. På en bakgrunn av seks digitale print i liturgiske farger, knyttet til de stedene i Jesu liv bildene er hentet fra, ligger en blå tornekrone av munnblåst antikkglass, et symbol på lidelse og seier. Altertavlen er rommets mest dramatiske innslag. I kontrast til lys ask har glassmaleriet vakre fargenyanser og lysstyrke, og er en god bakgrunn å se mot.
Helligstedet er navnet på det åpne rommet mellom kapellet og konfirmantsalen. Et rom uten fysisk tak. Et rom hvor natur og kultur møtes. Vårt Lands anmelder sa det slik: – Helligstedet, det andre og mindre uterommet i anlegget har en naturlig fjellformasjon som utgjør en stor del. Det er et fint innslag av naturens former som man ikke kunne tenkt seg rommet uten.
Se foto av Vårt Land fotograf Lars Flydal: http://www.vl.no/kultur/bolers-hoytidsstemte-brukskirke/
Lys som gjennomgangstema
Lyset er gjennomgangstemaet og det bærende elementet i kirken. Arkitekturen peker mot lyset og bygger opp om visjonen av lyset.
Og, kirken inneholder lite av såkalte smarte, moderne løsninger som stjeler oppmerksomhet. I alle rom er det lag vekt på det enkle. Overgangene mellom de forskjellige bygningsmaterialene er direkte, uten lister som kan stjele oppmerksomheten. Det er ingen overgang mellom vegg og vindu. – Muren løper. Den stopper. Der er vinduet og lyset. Veggene starter igjen og løper videre.
– Forenkle og fravær av detaljer er også detaljer, forteller Bjørndal, og understreker at renheten uttrykkes ved å kutte ut det uvesentlige og få fram det vesentlige. Hvert rom skal gi én opplevelse. Ingen av dem har lik funksjon og alle skal være forskjellige, forklarer Bjørndalen. Men de har noe felles. Alle rommene er orientert mot lyset, mot de store vinduene, som både gir kontakt utad, virker samlende og bidrar til å fokusere rommet. De bidrar til å skape rom som skal være seg selv mest mulig. Vi er ute etter de rene opplevelsene, ute etter lyset.
– Når folk kommer inn i et rom orienterer de seg alltid mot vinduet. Vi vender oss alltid mot lyset.
I dette konseptet inngår også klostergangen langs kirken, som skal fungere som en transportgang, men som bidrar til den helhetlige lysopplevelsen. – Skjønnheten i å bevege seg i en smal korridor med høyt tak skal gi en god følelse, og den smale gangen med lite lys skal være en kontrast til de små rommene med mye lys som en kommer inn i.
Og man kommer sjelden inn i det samme rommet to ganger og får den samme opplevelsen. Når vinduet er dekorert med fargete motiver treffer lyset rommet ulikt gjennom hele dagen og gjennom hele året.
Fra mørke til lys
Den røde tråden gjennom prosjektet har vært å forenkle. Når to materialer møtes skapes noe viktig, og fraværet av overganger gjør at skyggene spiller med. Dette prinsippet som gjelder kirkens indre, preger også inntrykket som møter oss når vi kommer til kirken.
– Hele fasaden er forsøkt gjort stor. Dette er et stort og viktig bygg, og det skal få være stort. Når en møter veggen er den 100 meter lang, og den brytes ikke ned, men det skal få lov å være kraftfull. Den skaper kraft ved den kontinuerlige flaten og virker skjermende mot trafikken utenfor, samtidig som den inviterer til besøk.
I denne helheten er siktlinjen og de visuelle aksene vesentlig. Hovedporten annonserer seg som stor og kraftig, så ingen skal være i tvil om hvor inngangen ligger. Derfra går det en kraftig vertikal gjennom hele kirken gjennom de tre viktigste rommene – kirkesalen, konfirmantsalen og kapellet.
Den går fra alterbordet i kapellet til alterbordet i kirken, og det er 100 meter sikt hele veien med mulighet til å gå i prosesjon. Høyest ligger alterbordet der det er høyest og bader i lys. I den andre enden ligger kapellet, senket ned i jorden. Det blir en fortelling mellom ytterpunktene – livet og døden. I den ene enden finner vi død og forvissning om at noe er passert, i den andre undring åpenhet og oppløftethet.
(Sitater fra Atle Skrettings, Bøler menighets nettside)