- Beklager. Denne arrangement har allerede funnet sted.
Påskekonsert: Mozarts store messe i c-moll
Med Det Norske Solistkor og Det Norske Kammerorkester.
Arrangement Navigasjon
Billetter
http://www.detnorskekammerorkester.no/newsread/
Medvirkende
Solister;
Lydia Teuscher – sopran
Eleanor Dennis – sopran
Magnus Staveland – tenor
Mark Stone – bass
Dirigent Bernard Labadie
Det Norske Kammerorkester
Det Norske Solistkor
Program
Wolfgang A. Mozart – Messe i c-moll, K. 427
Johann Sebastian Bach – Komm, Jesu, komm
Joseph Haydn – Symfoni nr. 98
Noen ganger er det ikke så vanskelig å etterkomme ønsker fra dirigenter. Det Norske Kammerorkester og Det Norske Solistkor har denne gangen spurt dirigenten Bernard Labadie om å komme til oss. Han er en av de mest markante skikkelser i verden i dag til å lede verk som nettopp Mozarts store messe i c-moll. Som med hans Requiem ble det aldri fullført fra komponistens hånd, men er senere rekonstruert i ulike utgaver. Uansett er verket i dag et av de mest fremførte i forbindelse med påskefeiringen.
Om arkitekturen i Bøler kirke
Arkitekter: Jostein Bjørndal og Ellen Soma
Hovedrommet er kirkerommet som er ett av i alt fem rom som tilsammen utgjør Bøler kirke.
Vårl Lands anmelder, arkitekt Margrethe Lund hos Snøhetta, sa dette om kirkerommet og altertavlen til kunstneren Thomas Hestvold:
– Det vigslede rommet, plassert lengst sør, er åpent og lett. Tak og fondvegg er løftet opp og ut for å gi rommet høyde og form. Fondveggen brytes i et smalt horisontalt glassmaleri bak alteret utført av Thomas Hestvold. På en bakgrunn av seks digitale print i liturgiske farger, knyttet til de stedene i Jesu liv bildene er hentet fra, ligger en blå tornekrone av munnblåst antikkglass, et symbol på lidelse og seier. Altertavlen er rommets mest dramatiske innslag. I kontrast til lys ask har glassmaleriet vakre fargenyanser og lysstyrke, og er en god bakgrunn å se mot.
Helligstedet er navnet på det åpne rommet mellom kapellet og konfirmantsalen. Et rom uten fysisk tak. Et rom hvor natur og kultur møtes. Vårt Lands anmelder sa det slik: – Helligstedet, det andre og mindre uterommet i anlegget har en naturlig fjellformasjon som utgjør en stor del. Det er et fint innslag av naturens former som man ikke kunne tenkt seg rommet uten.
Se foto av Vårt Land fotograf Lars Flydal: http://www.vl.no/kultur/bolers-hoytidsstemte-brukskirke/
Lys som gjennomgangstema
Lyset er gjennomgangstemaet og det bærende elementet i kirken. Arkitekturen peker mot lyset og bygger opp om visjonen av lyset.
Og, kirken inneholder lite av såkalte smarte, moderne løsninger som stjeler oppmerksomhet. I alle rom er det lag vekt på det enkle. Overgangene mellom de forskjellige bygningsmaterialene er direkte, uten lister som kan stjele oppmerksomheten. Det er ingen overgang mellom vegg og vindu. – Muren løper. Den stopper. Der er vinduet og lyset. Veggene starter igjen og løper videre.
– Forenkle og fravær av detaljer er også detaljer, forteller Bjørndal, og understreker at renheten uttrykkes ved å kutte ut det uvesentlige og få fram det vesentlige. Hvert rom skal gi én opplevelse. Ingen av dem har lik funksjon og alle skal være forskjellige, forklarer Bjørndalen. Men de har noe felles. Alle rommene er orientert mot lyset, mot de store vinduene, som både gir kontakt utad, virker samlende og bidrar til å fokusere rommet. De bidrar til å skape rom som skal være seg selv mest mulig. Vi er ute etter de rene opplevelsene, ute etter lyset.
– Når folk kommer inn i et rom orienterer de seg alltid mot vinduet. Vi vender oss alltid mot lyset.
I dette konseptet inngår også klostergangen langs kirken, som skal fungere som en transportgang, men som bidrar til den helhetlige lysopplevelsen. – Skjønnheten i å bevege seg i en smal korridor med høyt tak skal gi en god følelse, og den smale gangen med lite lys skal være en kontrast til de små rommene med mye lys som en kommer inn i.
Og man kommer sjelden inn i det samme rommet to ganger og får den samme opplevelsen. Når vinduet er dekorert med fargete motiver treffer lyset rommet ulikt gjennom hele dagen og gjennom hele året.
Fra mørke til lys
Den røde tråden gjennom prosjektet har vært å forenkle. Når to materialer møtes skapes noe viktig, og fraværet av overganger gjør at skyggene spiller med. Dette prinsippet som gjelder kirkens indre, preger også inntrykket som møter oss når vi kommer til kirken.
– Hele fasaden er forsøkt gjort stor. Dette er et stort og viktig bygg, og det skal få være stort. Når en møter veggen er den 100 meter lang, og den brytes ikke ned, men det skal få lov å være kraftfull. Den skaper kraft ved den kontinuerlige flaten og virker skjermende mot trafikken utenfor, samtidig som den inviterer til besøk.
I denne helheten er siktlinjen og de visuelle aksene vesentlig. Hovedporten annonserer seg som stor og kraftig, så ingen skal være i tvil om hvor inngangen ligger. Derfra går det en kraftig vertikal gjennom hele kirken gjennom de tre viktigste rommene – kirkesalen, konfirmantsalen og kapellet.
Den går fra alterbordet i kapellet til alterbordet i kirken, og det er 100 meter sikt hele veien med mulighet til å gå i prosesjon. Høyest ligger alterbordet der det er høyest og bader i lys. I den andre enden ligger kapellet, senket ned i jorden. Det blir en fortelling mellom ytterpunktene – livet og døden. I den ene enden finner vi død og forvissning om at noe er passert, i den andre undring åpenhet og oppløftethet.
(Sitater fra Atle Skrettings, Bøler menighets nettside)