Billetter: http://www.detnorskekammerorkester.no/newsread/

Medvirkende

Solister;

Lydia Teuscher – sopran

Eleanor Dennis – sopran

Magnus Staveland – tenor

Mark Stone – bass

Dirigent Bernard Labadie

Det Norske Kammerorkester

Det Norske Solistkor

Program

Wolfgang A. Mozart – Messe i c-moll, K. 427

Johann Sebastian Bach – Komm, Jesu, komm

Joseph Haydn – Symfoni nr. 98

Noen ganger er det ikke så vanskelig å etterkomme ønsker fra dirigenter. Det Norske Kammerorkester og Det Norske Solistkor har denne gangen spurt dirigenten Bernard Labadie om å komme til oss.  Han er en av de mest markante skikkelser i verden i dag til å lede verk som nettopp Mozarts store messe i c-moll. Som med hans Requiem ble det aldri fullført fra komponistens hånd, men er senere rekonstruert i ulike utgaver. Uansett er verket i dag et av de mest fremførte i forbindelse med påskefeiringen.

7 – 7

Påske og pasjon har hvert år siden 2012 utfordret syv forfattere til å skrive en litterær tekst etter å ha opplevet en kunstproduksjon i Påske og pasjon. I 2013 opplevet forfatteren Ole Robert Sunde Påskekonserten til Det Norske Kammerorkester og Det Norske Solistkor – Messias av Händel – i Frogner kirke og forfattet denne teksten:

Messias i Frogner kirke

Den kanadiske tenorer Pascal Charbonneau satte standarden for Händels oratorium – godt hjulpet av Det Norske Kammerorkester, Det Norske Solistkor og dirigenten Paul Agnew – med en gang ouverturen tonet ut og resitativet begynte; hentet fra Jesaja 40: 1-3: «Trøst, trøst mitt folk, Sier deres Gud. Tal til Jerusalems hjerte og rop til henne at hennes strid er fullført …» og med betydelig entusiasme og voldsom vibrato, eller en vibrato som ikke ble sunget skjelvende, som om noen fryser og hakker tenner, men utagerende og veldig affektert og så utbroderende at selve barokkens svakhet for overdrivelser ble stilt i skyggen; i arien ble han som den gammeltestamentlige profeten Jesaja som roper i det fjerde verset: «Hver dal skal heves, hvert fjell og hver haug skal senkes. Bakket land skal bli til slette og kollene til flat mark».

Kontratenoren David Hansen gikk også høyt uten å skingre i en banal falsett; hans stemme var som glass, tynnvegget glass, som fra ingen steder ble han med ett voldsom, liksom inspirert av den kanadiske tenoren, slik at jeg lav-skvatt, for å si det slik; i andre delen, sats 23, air, også Jesaja, men da 53: 3, ble Hansen rørende dyp på sitt tynnstemmete balansesvev; dette er en stemme som i all sin tilgjorthet blir så skjør at den så å si kan briste hvert øyeblikk, den er så tilgjort at den kan virke falsk selv om den var oppriktig gjennomtrent; sats 23 er kanskje oratoriets vakreste og mest melankolske sats: «Han var foraktet, forlatt av mennesker, en mann av smerte, kjent med sykdom, en de skjuler ansiktet for. Han var foraktet, vi regner ham ikke for noe».

Konserten ble ikke avsluttet med hallelujakoringen; der teksten er hentet fra Åpenbaringen 19:6, 11:15 og 19:16: «Halleluja! For Herren vår Gud, Den allmektige, er blitt konge! …», om enn den kunne ha sluttet der – helt til høyre i kirkeskipet, under hallelujakoringen, kom det voldsom lyd fra paukeslageren og de to trompetistene, på kanten til å spille falskt, ettersom det er vondt å spille på barokktrompeter uten ventiler, og kore koret så høyt at det salige kirketaket kunne ha blitt rystet av korets smittende sangglede; slutten, som kunne ha blitt et antiklimaks, uteble, den siste og tredje delen av Messias sluttet også med koret, igjen Åpenbaringen; 5: 12-13: «Verdig er Lammet som ble slaktet, verdig til å få all makt og rikdom, visdom og styrke, ære og pris og takk» – etter en lang utset­telse, som om Händel ikke ville at koret skulle slutte å kore; dets slutt ble alle finales slutt, og den ljomende stillheten etter at lyden brått ble borte, uten å ville bli borte, som om den satt seg i veggene, var som larmen etter en kanonade, liksom avfyrt av korets siste ord: Amen.

Her link til tekstheftet 7 – 7 hvor teksten inngår: http://tinyurl.com/lqyzt2l