I Offeret møter vi kulturjournalisten Alexander og hans familie. Det er Alexanders fødselsdag, han får besøk av venner og nyter familielivets velsignelser. Mot kvelden føres han inn i et mareritt. Krigen har brutt ut, verden står foran sin undergang.

Gave til Gud

Alexander ber til Gud og trygler ham om å bringe verden tilbake til sin førkrigstilstand. Dersom Gud bønnhører Alexander vil han forlate sin familie, avskjære seg fra sin elskede sønn og avstå fra alt som binder ham til verden. Neste morgen finner Alexander verden i sin beste orden igjen, og må følgelig bringe sin offergave.

«It is brilliant and audacious, with one of the most extraordinary final sequences in modern cinema.»

– The Guardian

«To see The Sacrifice after a junk-food diet of Hollywood movies is like ducking out of a carnival to visit a medieval crypt. You are pulled out of time and into a sacred stillness. The images, handsomely sculpted, address themes of life and death and life after death.»

– TIME Magazine

7 – 7

7 forfattere skriver hvert år 7 skjønnlitterære tekster etter å ha opplevet kunstproduksjoner i Påske og pasjon. I 2016 opplevet Brynjulf Jung Tjønn Krigen av Tobias Lindholm på Cinemateket:

 

kan eg sjå deg

av brynjulf jung tjønn

 

allereie når du tar på deg den uniformen

og dei svarte støvlane

og går ut av den døra

og inn i den bilen

kan eg sjå deg

gå rundt i den same uniformen

i afghanistan

sandslettene samlar

støv oppetter støvlane

våpenet i hendene

kan eg sjå deg

speidande

samstundes

på vakt

for noen er på jakt

etter deg

og dine soldatar

kan eg sjå deg

slik

kvar kveld eg lukkar auga

kvar morgon eg opnar dei

hjelmen som skal beskytte tankane dine

mot skot, slag

knivstikk

men kva hjelper vel det

viss du tråkkar på ei mine

får kuler gjennom låret, armen, halsen

hovudpulsåra

kan eg sjå deg

død

ja

fleire gonger om dagen

kan eg sjå deg

liggande med raud farge som veks

utover uniformen

kan eg sjå deg

med auge som rullar rundt

med munn som manglar luft

kan eg sjå deg

riste livet ut av lemmene dine

når eg kler på barna

lagar mat

leverer dei til barnehage og skule

kan eg sjå deg

springe for livet

kan eg sjå deg

kaste deg unna ein bombe

mens eg vinkar farvel til det minste barnet

i barnehagevindauga

fleire gonger kvar dag

kan eg sjå deg

ligge på ei båre

og førestille meg

at det bankar på døra

og når eg opnar

står ein av sjefane dine

med lua i hånda

og gjev meg det bodskapet

han bruker heile livet

på å gløyme

 

eg held alt saman her heime

mens du held alt saman der borte

utan meg

vil familien vår rakne

utan deg

er soldatane dine ubehjelpelege

utan deg

vil alle vere levande blinkar

 

og her må eg klare meg

utan deg

for

utan deg

må eg halde alt saman

barna må leve med saknet etter deg

eg må leve med saknet etter deg

vi må alle leve med frykten for at du

ofrar deg

 

dei spør

når kjem far heim igjen

eg svarar

til julaften

og eg tenker

det er nesten som ein adventstid

for kvar dag vi nærmar oss jul

er du eitt steg nærmare oss

 

noen gonger

kan eg sjå deg

gå rundt på sandslettene

med soldatene spaserande

etter deg

som om alt du fortel dei

er det viktigaste som finst

som om du er læremeisteren

og dei disiplane

du seier til soldatane dine

slik gjer du det

ta vare på sivilbefolkningen

trøyst dei

leik med barna

gi dei tryggleik

stell dei sårande

 

når du kjem heim til julaften

kan eg sjå deg

stige ut av den bilen

inn den døra

 

når du lukkar døra bak deg

lar du krigen vere igjen

og fyller huset med fred