Om konseptet Jakobmessene

Jakobmessene representer med sin liturgi, musikk og tekst – og sitt blikk på tro og tvil, lengsel og tilhørighet – et viktig tilfang til mangfoldet av norske gudstjenester.

Messene startet i Kulturkirken Jakob for over 15 år siden, og er et samarbeid mellom Kirkelig
Kulturverksted og Studentprestene i Oslo. Siden startåret 2000 har fem gjennomkomponerte messer for band, sangere, tekstleser, liturger og menighet blitt til: «Messe for mennesker i bevegelse», «Messe i hjemløshetens tid», «Messe rundt et dekket bord», og «Rammet av kjærlighet» (tekst: Erik Hillestad, musikk Karoline Krüger) samt «Messe under regnbuen»
(tekst: Erik Hillestad, musikk: Øyvind Kristiansen).

Messene feires fra september til mai, og i tillegg til liturger og tekstlesere medvirker
et ensemble av profesjonelle musikere under ledelse av sanger Marian Lisland og
pianist Øyvind Kristiansen.

Liturger

Studentprestene i Oslo

Om messen

Øyvind Kristiansen har laget de musikalske arrangementene.

Messen har ingen preken.

Det feires nattverd.

Visuell kunst

Altertavlen Hyrdenes tilbedelse er malt av Eilif Peterssen i 1880.

Forfatteren Liv Mossige opplevet i 2015 Påskesalmemesse i Kulturkirken Jakob og skrev deretter teksten Kulturkirken Jakob 6. april 2015:

Kulturkirken Jakob 6. april 2015

Gud, du som er hos oss selv når hanen galer.
Du blir menneske og vi tar deg selv i fra deg.

Kirka henger ikke fra skyene
den står på jorda, ved elva.
Døra står og slår
Inne er det mørkt
midt på dagen
rett ved bruset
der hvor elva faller.

Jeg setter meg der jeg skal sitte,
lengst framme for å se.
Knopper og tørre blader
hvisker og ler på stolene sine,
blir tause når døra lukkes
og flammen skjelver.

Kjære Jesus:
Nå skal jeg snart ha mitt tredje barn
og så har jeg fått et sår på leggen
som ikke vil gro
samme hva jeg gjør
Jeg klarer ikke tenke
på noe annet
og skammer meg sånn

Presten står med nyrensede negler,
tennene trygge i munnen
glatte steiner runde av vann.
Han har gått i en annen skole
og lært å bli ren,
ren nok for alle.

Ingen spiser døden som en frelser gjør.
Man blir syk av det.
Nattverdsbrødet er ikke bakt av noen
det er bare lagt fram.
Å gi liv igjen og igjen, uten ende.
Å få liv igjen og igjen, uten ende.
Det er for mye.

Jesus sa:
Jeg går bort og jeg kommer tilbake.
Jeg visner på stolen.
En gang skal jeg dø og få evig liv.
Jeg vet jo det.
Det er bestemt.
for alle oss.
Hver med en plass og et navn
her og alle andre steder.
Lyset vi ser kommer fra Gud,
det stråler inn i vårt mørke, og skralle spirejord.

Gud. Gud og Jesus. Jesus.
Jesus. Bare deg, du, i solen. Blå himmel. Ja. Ingen skyer, ingen prest.
Bare deg over den brune gressbakken, med bøyd hode.
Du skal ikke trå på jorda mer.

Nei.

Gud. Gud og Jesus. Jesus.
Når du våkner, ser du klarere, hvis du våkner, hvis du kan det.
Det er mulig, eller ikke.

Jeg er her i denne verden, jeg.
Jeg er en annen,
ikke som andre planter i guds bed.
Jeg forakter meg og alle,
også i himmelen.

(Mossiges tekst inngikk i forfatterkonseptet 7 – 7; http://2015.paskeogpasjon.no/2161)