
- Beklager. Denne arrangement har allerede funnet sted.
Gustavsen & Seim: Lysvesper
Musikere denne gang er pianisten Tord Gustavsen og saksofonisten Trygve Seim.
Arrangement Navigasjon

Om Lysvesperen og musikerne Gustavsen og Seim
De har mye til felles saksofonisten Trygve Seim og pianisten Tord Gustavsen. Omtrent like gamle, de er begge både musikere og komponister, de har hentet internasjonale impulser til sin musikk, begge har flere utgivelser på det anerkjente, tyske plateselskapet ECM og flere Spelemann-nominasjoner.
Tord Gustavsen spiller fast på lysvesperne i Sagene kirke. Torsdag 27. april kl. 19 spiller han sammen med Trygve Seim. Seim har satt sitt preg på nyere norsk jazzhistorie via grupper som Airamero, Oslo 1300, The Source og sitt eget Trygve Seim Ensemble.
Lysvesper er en tidebønn med jazz som viktig element. Den klassiske vesperen har fått sin helt egne form i Sagene kirke, også preget av keltisk tradisjon. Den meditative, liturgiske rammen gir en helt spesiell åndelig opplevelse.
Denne torsdagen skal Jørn Lemvik holde tekstbetraktningen.
7 – 7
7 forfattere skriver hvert år 7 skjønnlitterære tekster etter å ha opplevet kunstproduksjoner i Påske og pasjon. Joakim Kjørsvik opplevet i 2015 arkitekturen i Sagene kirke gjennom Slettahjell & Gustavsen. Han skrev deretter Troen er en våt veke som inngår i heftet 7-7: http://2015.paskeogpasjon.no/2161
Troen er en våt veke
Hun trer inn i kirka for å be om en sønn.
Hun drømmer om en hund
som løper ut av skjødet hennes
med en fakkel i bittet
og setter verden i brann.
Hun lukker blikket om bønnen,
blåser barnet bort fra pekefingeren,
ser bikkja med de svarte øynene
halte baklengs inn i pupillene,
en spurv lette fra spiret.
Hun tenner et lys i hver kirke
hun passerer.
Ber om en datter.
Troen er en våt veke.
Korset av tre en vedstabel.
Ville Han bare svare henne.
Om så et: ’Nei,
man tar ikke brødet fra barna
og kaster det til hundene.’
Ville hjertet svare Ham
at hundene spiser smulene
som faller fra barnas bord.
Og Han skulle sildre fra troen,
vaske savnet ut av øynene hennes,
slik ei bikkje slikker tallerkenene rene
i Lorenzettis bilde av Den
siste nattverden.