Utstillingen er åpen tirsdager og torsdager 10-16 og søndager kl 10-13 (også mulig å ringe 97156893 og så vil menigheten forsøke å åpne kirken også til andre tidspunkt).

KUNST 2-2011: KUNST avslører nå en kunstner som lenge har holdt en lav profil. Merk deg navnet Harald Lyche. Han maler koloristiske bilder i en klassisk modernistisk tradisjon med en sjelden følsom innlevelsesevne.

Høsten 2010 stilte Harald Lyche ut et knippe abstraherte landskapsmalerier på Galleri Kampen i Oslo. Da var det gått flere år siden hans siste utstilling. I løpet av de siste ti årene har han kun stilt ut bilder tre ganger. To av Norges mest profilerte kunstanmeldere var etter åpningen raskt ute med å gi Harald Lyche gode anmeldelser. I VG 19. november 2010 ble maleriene omtalt i rosende vendinger av Lars Elton. Også Morgenbladets faste kunstanmelder Tommy Olsson lot seg begeistre med følgende ord: Det er ikke altfor ofte Norges best bevarte hemmelighet stiller ut, men her er han nå, i full koloristisk prakt med en serie oljemalerier. Det vil aldri være for sent å møte dette, siden det uansett befinner seg i en egen sfære, eller muligens i den fremtiden vi begynner å se konturene av, idet modernismens forgreninger på ny plukkes opp til granskning.

Harald Lyche er en uvanlig kunstner på så mange måter, sammenlignet med andre utøvende billedkunstnere i dag. Han har de siste fem årene valgt å stå ute i friluft og male omgitt av naturlig lys, slik mange store malere før han. Edvard Munch og Leonardo da Vinci foretrakk i perioder også å male utendørs. 49-åringen tar med seg staffeliet, paletten og penslene ut under åpen himmel uansett om det er minus 20 eller pluss 30 grader. Da KUNST avtaler intervju med Harald Lyche, foreslår han å møte oss på Malerhaugen på Helsfyr. Her står han ofte og maler i historiske omgivelser der kunstnere også i gamle dager fant inspirasjon på det lille høydedraget. Rett i nærheten ligger et godt bevoktet lager der kunstneren disponerer fem boder, fremfor atelier. Bodene inneholder malerier som er ferdigstilte. En av bodene brukes til å oppbevare bilder som er under produksjon, og som trenger å tørke mellom malerstrøkene. Staffelier i ulike varianter står tett i boden. Det letteste bærer han med seg ut. Når vi møter kunstneren, har han plassert det mellom noen snøhauger på Malerhaugen. – Oljemaling tåler minusgradene godt, og jeg liker å være mye ute i frisk luft.

Nå er han i ferd med å legge siste hånden på verket som han har gitt tittelen Ung verden. Harald Lyche er en utpreget kolorist som maler sine bilder med frie penselstrøk. Det er en lyrisk stemning i maleriene hans, særlig i motivene der han skildrer naturen. I andre verker kan han dvele over livets store spørsmål og skildre bibelhistoriske temaer eller reflektere over samtidsaktuelle saker. Han er kritisk til så mye i samfunnet, blant annet at solidariteten smuldrer bort.

– Vest-Europa er jo relativt fri for sensur formelt sett, men det finnes en usynlig sensur som ikke er lett å fjerne. Det kan se ut som individets rettigheter alltid må styrkes. Internasjonalt og nasjonalt må vi arbeide for dette. Et menneskeliv er et univers, og det skal ikke, og må ikke krenkes hverken av et annet menneske eller av nasjoner. De to franske malerne Paul Cezanne (1839-1906) og Gustave Courbert (1819-1877) har betydd mye for Lyches kunstneriske inspirasjon. Også den italienske før-renessansemaleren Giotto de Bondone (1267- 1377) har gitt han sterk påvirkning.

– Sentralperspektivet under renessansen ble litt rigid og ufritt. Før det fantes en annen type diktning i malerkunsten. Det var lettere å fortelle en historie med effektive og sublime midler. Her gikk noe tapt. Dette har interessert meg, sier kunstneren. Giottos innføring av det brutte perspektivet samt å ta i bruk abstraksjonens lover fremfor logikkens presise gjengivelse av virkeligheten har dermed betydd mye for Haralds bildeunivers. I maleriet Sang til livet, sluttført i 2011, ser vi tydelig spor av Giotto, der Lyche har latt seg inspirere av renessansemalerens fire sentrale elementer: himmel, landskap, figurer og den karakteristiske Giotto-blåfargen. Lyche har vært opptatt av himmelen de senere årene, og maler den både oppe og nede på lerretet. I bildet ser vi skyer, fugler og mennesker, ingen av elementene har tydelig figurasjon: de fremtrer som flertydige former i abstraherte penselstrøk. Motivet dveler over livet og døden, over ild og is, glede og sorg. Motivet som kunstneren har gitt tittelen Kjærlighet sendte ham hit, maler Lyche igjen en versjon av paradiset. Koloritten er mesterlig i dette maleriet med sine poetiske penselstrøk i blant annet blått lilla, grønt og rosa. Maleren mener paradiset finnes i livet, her på jorden, gjennom å vise kjærlighet, respekt, ydmykhet og ansvar for andre mennesker. Vi skal bry oss om hverandre, mener han, og ikke skille mellom himmel og jord. Maleriet er tydelig inspirert av Ludvig Karsten (1886-1926) og Vincent van Gogh (1853-1890). Det ble påbegynt ute på Bøler om natten og sluttført på Malerhaugen om dagen på Helsfyr.

Også i maleriet Nedtagelsen er koloritten gjennomført med fininnstilt sans for harmoniske fargevalører, men i en noe mykere form for abstraksjon enn de to andre motivene som her er omtalt. Bildets tittel leder oss hen mot Jesus Kristu`s nedtagelse fra korset.

– Jesus ble utsatt for en urett, og han var litt gal som våget å tale sitt klare budskap, sier Lyche. Bildet ble påbegynt i 1996 og sluttført i 2006. (kilde: Fine Art)