Det store, vakre og i øynefallende alterbildet Kristus i Emmaus er malt av den kjente kunstneren Eilif Peterssen i 1887, og fremstiller den oppstandnes møte med de to disiplene i Emmaus. «Mens han han satt til bords med dem, tok han brødet, ba takkebønnen, brøt det og gav dem. Da ble deres øyne åpnet, så de kjente ham.»

Eilif Peterssen ble født i Christiania. Han var elev ved Kunstakademiet i København 1871, i Karlsruhe 1871–73 (hos Hans Gude) og i München under Wilhelm Diez 1873–75.

Han mottok i Tyskland sterke inntrykk av eldre kunst. Med sine historiske komposisjoner Corfitz Ulfeldts død (1873–74), Christian 2 underskriver Torben Oxes dødsdom (1875–76) og Judas Ischariot (1878, alle i Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet i Oslo), vakte han tidlig oppmerksomhet, likedan med flere utmerkede portretter (Hans Heyerdahl 1875, Henrik Ibsen 1876, Johan Svendsen 1877, Harriet Backer 1878).

I 1878 forlot han München og oppholdt seg i Italia fra 1879 til 83, der han raskt, i samvær med P. S. Krøyer, utviklet seg til friluftsmaler med hovedverker som Siesta i et osteria i Sora (1880) og Piazza Montanara (1883). Samtidig malte han sin betydeligste altertavle, Hyrdenes tilbedelse, Jakob kirke i Oslo (1881), og den koloristisk rike skissen Lucrezia Borgia danser for pave Alexander 6 (1881).

I samvær med norske malere på Fleskum i Bærum dyrket han senere det nordiske stemningslandskap i Sommernatt (1886) og Nocturne (1887), malte altertavler som Kristus i Emmaus (Kristiansand domkirke, 1887) og Kristus i Getsemane (Korskirken i Bergen, 1889), og en rekke portretter: Alexander Kielland (1887), Edvard Grieg (1891) og Arne Garborg (1894). (kilde: Store norske leksikon, Wikipedi og Kristiansand domkirke)