I tillegg til de datoene som er lagt inn i Påske og pasjonskalenderen er Christen Brun: Nedtagelsen fra korset mulig å oppleve alle tirsdager, lørdager og søndager kl 12-20 i perioden 2.4 – 4.6.

Arkitektur

Sagene kirke, som ble innviet i 1891, er tegnet av arkitekt Christian Fürst. Kirken skiller seg ut fra de øvrige nygotiske teglsteinskirkene fra denne tiden i Norge, fordi Fürst var inspirert av Johannes Otzens tyske nygotikk, som man ser eksempel på i kirken Heiligen Kreuz i Berlin. Kirken er monumental, langstrakt og en mellomting mellom en korskirke og sentralkirke. Korsarmene på kirken er korte, og vinklene mellom korsarmene er avkortet, slik at det fremstår et stort åttekantet sentralrom. Dette gir kirken dens monumentale indre utforming. Sagene kirkes visuelle kunst:

Visuell kunst

Altermaleriet av Christen Brun viser Nedtagelsen fra korset, etter et maleri av Rubens i katedralen i Antwerpen. I skråveggen mellom koret og nordre korsarm er det en dåpsfreske malt av Carsten Lien i 1919, som viser Helligåndsduen. Glassmaleriene i koret er kommet i to etapper. De fire glassmaleriene innerst i koret, med motiver fra Jesu og Mose liv, ble innsatt kort tid etter at kirken var ferdig, og de øvrige seks, med bilder av de tolv apostlene, ble bestilt i 1906. De siste er tegnet av Sigurd Nielsen og laget av glassmester G. A. LarsenKilder: Eldal, Jens Chr.: Kirker i Norge 3, Oslo 2002

7 – 7

7 forfattere skriver hvert år 7 skjønnlitterære tekster etter å ha opplevet kunstproduksjoner i Påske og pasjon. Joakim Kjørsvik opplevet i 2015 arkitekturen i Sagene kirke gjennom Slettahjell & Gustavsen. Han skrev deretter Troen er en våt veke som inngår i heftet 7-7: http://2015.paskeogpasjon.no/2161

Troen er en våt veke

Hun trer inn i kirka for å be om en sønn.

Hun drømmer om en hund

som løper ut av skjødet hennes

med en fakkel i bittet

og setter verden i brann.

Hun lukker blikket om bønnen,

blåser barnet bort fra pekefingeren,

ser bikkja med de svarte øynene

halte baklengs inn i pupillene,

en spurv lette fra spiret.

Hun tenner et lys i hver kirke

hun passerer.

Ber om en datter.

Troen er en våt veke.

Korset av tre en vedstabel.

Ville Han bare svare henne.

Om så et: ’Nei,

man tar ikke brødet fra barna

og kaster det til hundene.’

Ville hjertet svare Ham

at hundene spiser smulene

som faller fra barnas bord.

Og Han skulle sildre fra troen,

vaske savnet ut av øynene hennes,

slik ei bikkje slikker tallerkenene rene

i Lorenzettis bilde av Den

siste nattverden.